Når en hage blir for mye
Mange bøker behandler sensorisk hagearbeid som å hope på flere lyse farger, høyere vindklokker og tyngre parfymer. Her svarer vi på ni hyppige spørsmål om hvordan man justerer utendørsrom slik at de beroliger i stedet for å overvelde sansene.
Finn et sansebasert utgangspunktNi spørsmål om duft, berøring, lyd og tilgjengelighet
Klikk på et spørsmål nedenfor for å utvide våre praktiske råd og botaniske anbefalinger.
Skill mellom «luftbårne avgivere» (som stjernejasmin, hybridliljer og hyasinter) og «kontaktaromater» (som sitronverbena, eplemynte, rosmarin og pelargonier med duftende blad). Kontaktaromater holder de eteriske oljene sine inne i mikroskopiske bladkjertler, som bare sprekker når du bevisst stryker eller klyper et blad. Du kan sitte helt ved siden av en potte med Pelargonium 'Attar of Roses' i fullstendig luktnøytralitet til du velger å gni et blad.
Langs hevede kantmurer og rekkverk plantes en 40–50 cm bred buffer foran med ikke-blomstrende eller vindpollinerte berøringsplanter: Stachys byzantina 'Silver Carpet' (en steril sort som sjelden danner blomsteraks), myk skjoldbregne (Polystichum setiferum) og meksikansk fjærgress (Stipa tenuissima). Plasser nektarrik lavendel, katteminte og salvier i det andre laget bak denne bufferen.
Høyfrekvent plaskelyd oppstår når vann faller fritt gjennom luften ned i en dyp kum og reflekteres fra bar murstein eller pussede vegger. Senk tonehøyden ved å heve vannstanden eller legge flate elvesteiner like under overflaten, slik at vannet glir over vått stein i stedet for å treffe et åpent vannspeil. Ved å legge til en innlinjes strømregulerende ventil kan du senke pumpen til plasket blir til en lav klukking.
Vær svært forsiktig. Høytonige aluminiumsklokker ringer uforutsigbart dag og natt, noe som kan irritere naboer og plage personer med hyperakusi eller autisme. Hvis du liker vinddrevne lyder, velg dyptonede bambusrør som gir en myk, hul klikkelyd, eller bruk tørre frøkapsler som Baptisia australis og raslende gress som Briza maxima.
En bredde på 1,200 mm gir god plass til én rullestol, mens 1,500 mm til 1,800 mm lar to personer gå eller trille side om side og snu uten å tråkke ut på jord. Hold lengdefallet slakere enn 1:20 (5%), slik at rampe og rekkverk ikke er nødvendig, og hold tverrfallet for regnvannsdrenering på 1:50 (2%), slik at stolene ikke trekkes til siden.
Unngå hvit kalkstein, lyse porselensfliser og lys grå betong, som reflekterer opptil 60% av sollyset. Velg i stedet slipt beige sandstein, forvitrede leirheller eller mørk basalt med matt, børstet overflate, og la lys midt på dagen sile gjennom åpne kroner fra trær som Amelanchier lamarckii (rundbærmispel).
Plasser aldri vinruta (Ruta graveolens), slektninger av kjempebjørnekjeks, vortemelk (Euphorbia-arter med melkeaktig latekssaft), peruliljer (Alstroemeria) eller californisk ullbusk (Fremontodendron californicum, dekket av tornete stjerneformede hår) innen rekkevidde av stiene. Unngå også skarpkantede gress som pampasgress (Cortaderia selloana).
Del tomten med en diagonal immergrønn skjerm eller pergola i to tydelige mikrosoner: en solrik «aktiv sansekant» nær kjøkkendøren med urter, varm terrakotta og en bekk, og en skyggefull «stille grønn tilflukt» i den fjerneste enden med bregner, mose, sitteplasser med høy rygg og null parfyme.
En veggehøyde på 600 mm til 750 mm med en bred, glatt 250 mm kantstein gjør at en rullestolbruker lett kan nå over bedet og samtidig gir en behagelig sitteplass for noen som må sette seg kort ned mens de går.